Treffer UNICEF målgruppen sin i sosiale medier?

Klarer verdens største hjelpeorganisasjon for barn å treffe interessent- og målgruppen sin i det de publiserer i sosiale medier? Det viser seg at de har forbedringspotensiale.

unicef-header

I denne analysen skal jeg svare på om UNICEF treffer interessent- / målgruppen sin i sosiale medier. Jeg begynner med hva man ikke burde og burde i sosiale medier, før jeg beveger meg på analysen av UNICEF på Facebook, Twitter og Instagram.

I mitt forrige blogginnlegg analyserte jeg UNICEFs interessent- / målgruppe.

 

The do’s and dont’s i sosiale medier

Det er flere grunner til at virksomheter ikke lykkes i sosiale medier. Her er de vanligste grunnene:

  • Innhold fenger ikke
    • du vet ikke hvem du snakker til
      • mangler innsikt så innholdet ikke kan bli personlig
  • Kommunikasjonen
    • Man snakker til folk og ikke med – enveiskommunikasjon
      • dialog er nøkkelen til engasjement
  • Mangler mediekunnskap
    • bruker alle kanalene helt likt
    • flere har ikke takhøyde – de tørr ikke feile
      (Staude 2015)

Ulike deltakere i sosiale medier:

  • Kikkere – 5 av 10
  • Delere – 3 av 10
  • Skapere – de som skaper bilder, skriver blogger osv

Det er viktig å vite hvordan folk handler i sosiale medier for å tilpasse innhold til de forskjellige deltakerne (Marthinsen 2015).

Noen bedrifter føler at sosiale medier blir tidstyver. For å forhindre dette må sosiale medier forankres på en god måte i bedriften. Klarer man å skape bevissthet om hva man gjør og hvorfor man gjør det, kan sosiale medier integreres på en naturlig måte. Bedrifter har tre ulike mennesker når det kommer til sosiale medier: ildsjeler, nysgjerrige og skeptikere.

De færreste er ildsjeler, men de er de mest verdifulle for organisasjonen. Disse menneskene brenner for bruk av sosiale medier og kan få organisasjonen til å gjøre det bra i sosiale medier. Problemet er bare at de ofte møtes av skeptikerne med motstand. Skeptikerne er ofte de eldre i ledelsen. Ildsjelene må møtes av de nysgjerrige, så organisasjonen ser nytteverdien. La de ansatte lære ledelsen og dele sin kunnskap om sosiale medier. Det gagner begge parter positivt og man får en åpen kultur innad i organisasjonen. For å kunne klare å forankre dette burde organisasjonen spørre seg selv:

  1. Hva ønsker vi å oppnå med å kommunisere i sosiale medier?
  2. Hvem vil vi kommunisere med?
  3. Hvilken kanaler burde vi bruke, og hvordan bruker vi dem?
    (Sosial Kommunikasjon 2013)

Ikke bruk sosiale medier som en markedføringkanal. Bruk det heller til å pirre nysgjerrigheten og få folk til å ta et steg videre (Satude 2015).

 

Få organisasjonen til å synes i sosiale medier

Frank Langva og Innovasjon Norge sine ti tips til hvordan man synes i sosiale medier kan være lurt å notere seg og bruke.

  1. post rikt innhold med lenker og bilder
  2. post når brukerne dine er online (når er DU der?)
  3. spiss formuleringer, skap interesse
  4. følg de du ønsker skal følge deg
  5. tagg de du ønsker å få oppmerksomhet fra
  6. aktualitet trumfer teknisk kvalitet – alltid!
  7. engasjer deg selv – engasjer andre!
  8. innhold
  9. innhold
  10. INNHOLD

 

Ta vare på eksisterende kunder og hør på dem

Ikke bare jakt etter nye kunder, jobb med eksisterende som blir lojale og hjelper organisasjonen på områder man ikke når. Dette kan gjøres ved å involvere kunden i sosiale medier. Kunder som føler seg viktige får kundetilfredshet, de blir lojale og til slutt hjelpere / ambassadører – i tilegg bruker de mer penger på deg.

Hør på kundene dine. Det er som den suksessfulle gründeren Steinar Olsen, daglig leder av Stormberg sier: “Gjør ikke hva du mener er best, men hva forbrukerne mener er best”. Alle innspill må taes på alvor – man må like sine kritikere.
(Staude 2015)


 

Facebook – @UNICEF Norge

Skjermbilde 2015-04-29 kl. 22.32.11

Ipsos MMI har publisert følgende tall om Facebook i Norge:

  • 3 187 000 har profil (78,9%)
  • 3 157 000 er brukere (78,1%)
  • 80% bruker kanalen daglig
  • Stabilt antall profiler, veksten er nå i aldersgruppen 60 år og over
  • 63% av Norges befolkning over 18 år bruker Facebook daglig
  • Andelen som bruker Facebook daglig er høyere blant kvinner og de under 30 år

Tallene er ganske imponerende og forteller hvor mange vi faktisk kan nå på denne kanalen. UNICEF har over 41 000 likerklikk på sin norske konto på Facebook. Et ganske solid antall følgere for en organisasjon. Om de klarer å nå alle er lite trolig, da må de isåfall jobbe på lag med Facebooks algoritmer.

 

Facebook-innleggene er gode

Oppdateringene til UNICEF på Facebook inneholder bilder med lengre tekster + link, mens andre innlegg inneholder videoer eller linker til andre nettsider enn deres egen. Facebook er den denne kanalen UNICEF treffer den eldste delen av målgruppen sin best. Måten UNICEF kommuniserer på Facebook er veldig god. De poster bra variert innhold – alt fra bilder og videoer av forholdene og arbeidet til UNICEF i Nepal, til støtt-oss- annonser. Jeg syns det er imponerende å se hvor mye relevant og interessant innhold de publiserer. De setter agenda og engasjerer til samfunnsdebatter, dette kan i stor grad påvirke kundene i riktig retning for UNICEF. Dette må være midt i blinken for målgruppen de prøver å treffe på Facebook, eller er det det?

 

Hva gjør Facebook til en unik kanal?

Facebook er en så brukervennlig kanal at 66% av Norges befolkningen har profil, det sier litt. Kanalen er gratis og alle er der. Du er ikke en hvilken som helst nettbruker på Facebook, du er deg selv. Det er personlig, og det du deler er privat, så lenger du ikke velger å gjøre profilen/innlegg offentlig. Det er muligheter for å legge ut annonser og kjøpe seg synlighet (Marthinsen 2015), noe som ikke er nødvendig om man følger Ståle Lindblad sine tips om å nå ut organisk. Om man likevel velger å kjøpe seg synlighet, burde man la Facebook-innleggene leve til de ikke får flere likes og kommentarer før man booster (betaler for å fremme innlegget) de.

Når man poster innlegg burde man ha med foto eller video. Det engasjerer mest. Den rangerte listen for hva følgere engasjerer seg i ser slik ut:

  1. Foto
  2. Video
  3. Statuser
  4. Linker
    (Marthinsen 2015)

Enkle tips UNICEF bør følge når de publiserer innlegg:

  • bruk Facebook visuelt
  • fang essensen og vær bevisst på målgruppen
  • finn ut hva folk er interessert i og hva de engasjerer seg i

 

Fortell historier og kommuniser med kundene

Studier viser at unge mennesker ikke er like aktive når det kommer til å kommentere statuser, bilder og linker på Facebook, som de over 40 år. Det betyr at UNICEF må engasjere de over 40 for å få oppmerksomhet, slik at de kommenterer, liker og deler, men viktigst av alt – fører til konvertering. Det nytter ikke bare med enveiskommunikasjon (promotering av egne saker og innhold) til følgerne, man må kommunisere med de også – skape toveiskommunikasjon. Dette kan gjøres ved å stille enkle spørsmål som trigger kommentarer, eller i “verstefall” en like – noe UNICEF ikke benytter seg av. Det handler også om å lytte til interessentene sine, så de føler seg hørt – man har som regel mye å lære av de hvis man stiller de rette spørsmålene. Å gjøre innholdet mer personlig, som UNICEF gjør i enkelte poster, er også noe som kan treffe flere. Kanskje de kan by enda litt mer på seg selv? (Sosial Kommunikasjon 2013).

Dette kan gjøres ved å fortelle historier. Enten om din bedrift, dine produkter, vise arbeidet som ligger bak eller historier om interessentene dine. Det skaper verdi for kundene å lage historier som kan stå på egne ben. Med en call to action og en god landingsside vil man få økt oppmerksomhet og flere konverteringer.

Enkelte engasjerer seg i kommentarfeltet, men det varierer om UNICEF svarer eller liker kommentarene. Det syns jeg burde være et must, hvertfall når det er så få kommentarer. Det vises også utad for andre at de ikke svarer, noe som kan spre dårlig rykte og tapt støtte.

 

Salg og flere kunder som mål

Facebook sin nyeste algoritmer gjør det vanskeligere for bedrifter å havne på newsfeeden – nå blir venners direkteposter prioritert. Men når det er sagt går det fint an å treffe følgere organisk ved å følge spillereglene. Ikke jobb mot algoritmene, jobb med de, de er din venn, forklarte Ståle Lindblad oss i forelesning. Du får ikke betalt regninger med likes, kommentarer eller visninger, de må isåfall føre til en transaksjon. Målet må være å få salg og kunder. UNICEF har kommet seg gjennom steg 1,2 og 3 med de gode oppdateringene sine. Det som gjenstår er å komme seg til steg 4 og 5 for å vise til resultater om de har nådd målet sitt (se tabell under). UNICEF burde har stor fokus på å analysere og måle dette.
mål-i-sosiale-medier-1024x357

Å publisere i såkalte skippertak er også noe UNICEF bør passe seg for. Ikke ha for mange oppdateringer på kort tid, noe jeg ser skjer av og til. Det oppleves som støy og kan virke mot sin hensikt, i tillegg til at oppdateringen kan drunke i alt annet og ikke vises (Sosial Kommunikasjon 2013). De burde være særdeles påpasselig med hvor mye og hva de legger ut. La en oppdatering jobbe helt til den ikke kan få noe mer engasjement, før det legges ut en ny som kan føre til steg 4 og 5.

 

Unngå “se mer”-knappen

Noen av innleggene har lange bildetekster som gjør at “se mer” tegnet dukker opp og skjuler deler av teksten. Dette burde unngås da det fort kan gjøre at brukere overser innholdet og går videre. Det er så mye støy på Facebook og i omgivelsene rundt mobiltelefonen / nettbrettet / datamaskinen at oppmerksomheten til følgerne er knapp. Tekstene burde heller være korte og konkrete, en teaser til hva man kan lese mer om på linken til hjemmesiden. Linken bør føre til en optimalisert landingsside for å øke antall konverteringer.

 

Dårlig omtale på Facebook

UNICEF har en omtale-score på 3.3 av 5. Denne scoren blir dratt ned på grunn av 33 1-stjernersvurderinger. Noen av de har ikke kommentar, det kunne vært lurt å spørre de hvorfor de har vurdert UNICEF så dårlig. Kanskje det ikke skal så mye til for at kunden blir fornøyd igjen. UNICEF har uansett ikke råd til å miste kunder.

Får man dårlig kundevurderinger burde man ta det til seg og gjøre endringer. Hør på kundene dine og bruk de til din fordel, som Stormberg-sjef Steinar Olsen lærte oss i forelesning. Dette klarer ikke UNICEF, de har unngått å svare på den dårlige kritikken de har fått. Skjermbilde 2015-05-24 kl. 21.27.11

Interessentene blir ivaretatt

Når det kommer til interessenter blir flere av de viktigste ivaretatt, som når de viser hvordan tilførerene (samarbeidspartnere og ansatte) deltar i ulike saker. De engasjerer seg også i rammesetternes arbeid, ved for eksempel å dele meningsfulle saker tatt opp i media. Det er ikke lett å se at de tenker på de allierte, men til fordel for alle de allierte markedfører de for saker alle nyter godt av. Spesielt ad hoc-interessentene i forhold til Nepal-saken.

 

Har forbedringspotensiale

Jeg syns UNICEF har forbedringspotensiale, selv om de lykkes med å nå målgruppen sin med variert innhold. De tar vare på eksisterende følgere ved å vise hvordan de jobber med støtten de får, hvordan pressen fremstiller UNICEFs historier i ulike nyhetssaker, de setter agenda og engasjerer til samfunndebatter. De påvirker også nye følgere til å støtte, samt eksisterende kunder. Dette gjør de på ulike måter, enten gjennom annonser med tekst, relevante nyhetssaker eller historier knyttet til bilder av barn. Selv om det ofte brukes bilder av barn, er publiseringene så forskjellige at de både kan treffe de med og uten barn.

Alt i alt er de flinke til å engasjere på Facebook, men må bli flinkere til å kommunisere med følgerene sine. Kundedialogen er for dårlig i forhold til kanalens potensiale. Facebook må brukes på riktig måte og for det kanalen er verdt. I tillegg må de fokusere på å nå målet om flere salg og kunder.

 


 

Twitter – @UNICEFNorge

Skjermbilde 2015-04-29 kl. 22.31.45

Statistiske tall for Twitter i Norge:

  • 910 000 har profil (22,5%)
  • 861 000 er brukere (21,3%)
  • 23% bruker kanalen daglig
  • Andelen med registrert profil er relativt stabil, men faller en del blant de under 30 år
  • 11% av Norges befolkning over 18 år bruker Twitter ukentlig eller oftere

Det er ikke mulig å nå like mange på Twitter som Facebook, men kanalen er absolutt viktig og har et bra potensiale om man bruker den riktig.

 

Slik bruker UNICEF Twitter

UNICEF er aktive på Twitter under navnet: UNICEFNorge. De har svært mange følgere – over 7500. De skriver ikke bare poster, men svarer og retweeter privatpersoner og organisasjoner. Mentions og hastags bruker de også. De formidler variert innhold med oppsiktsvekkende bilder og klikkbare linker. Kommunikasjon om aktuelle saker og deres meninger blir også formidlet. De er gode på å få frem meningsfylt innhold på de 140 tegnene Twitter tillater.

På Twitter er 38% av brukerne i Norge mellom 18-29 år, mens 32% er mellom 30-39 år. UNICEF treffer den yngre delen målgruppen sin bra på Twitter, selv om postene treffer de mellom 30-39 best. Dette grunnet den seriøse tonen UNICEF har, engasjementet for samfunnsdebatter og bruken av bilder av barn og deres situasjoner.

 

Hva gjør Twitter til en unik kanal?

Alt er åpent på Twitter (så lenge du ikke velger å skjule brukeren din), alle kan finne alle, og alle kan se hva alle poster uten å måtte få noe form for godkjennelse. Du kan hastagge hva som helst og mentione hvem som helst. Kommunikasjonen er åpen for alle. Det vil si at Ola Nordmann kan kommunisere med kongen åpent, om han var på Twitter. Kommunikasjonen skjer i form av dialog, nyheter, meninger og humor. Innleggene er korte og presise, pga de 140 tegnene man maks kan skrive (Marthinsen 2015). Det fungerer som en mikroblogg hvor postene er rett på sak – pjattet lukes vekk. Kortformen gir mediet en umiddelbar karakter og en hurtighet som gjør det skapt for nyhetsformidler og kjappe oppdatering. Nordmenn bruker dette mest til å holde seg orientert om nyheter (Staude 2015).

Dette rammeverket gir UNICEF enorme muligheter til agendasetting, diskutere ulike samfunnsdebatter og ha kundekommunikasjon. De har prøvd seg så smått på dette, men har større potensiale til å få en tydeligere stemme i samfunnsdebatten (Staude 2015). Forskning sier at Twitter har en dagsordensettende funksjon. Oppfatter UNICEFs følgerene at det de publiserer er relevant nok, hjelper de ved å spre budskapet videre. Da har UNICEF satt agendaen selv og slipper å vente på at pressen tar kontakt for å spre budskapet. Ved å gjøre det har UNICEF også større muligheter til å bli lagt merke til av journalister, politikere og andre offentlige aktører på Twitter, men da må de knekke Twitter-koden. Dette kan UNICEF gjøre på følgende måte:

  • være fremoverlent og følge med
  • respondere
  • få de riktige følgerene og bli retweetet
  • komme med nye utspill
  • poste jevnlig om ting som ting som de som betyr noe finner interessant
    (Forskning – Tvitrer seg inn i eliten)

UNICEF kan få flere kjente og aktuelle personer til å kommunisere med dem, knytte relasjoner og spre UNICEFs budskap på en unik måte i denne kanalen. Delekulturen (retweets) er nemlig stor og kan gjøre at de når ut til mange betydningsfulle mennesker (Marthinsen 2015).

UNICEF har noen tendenser til skippertak, men absolutt innenfor hva som er grensen på Twitter. Det er mange bra personlige poster som vekker oppmerksomhet og er tilpasset kanalen.

Anbefaler å ta en titt på innlegget til Svein Tore Mathinsen og Cecilie Staude: “Hvorfor bruke Twitter?”

 

Bilder og lenker fungerer

Dette er grunnen til at UNICEF burde fokusere på å poste Tweets med bilder og linker:

  • Tweets med bilder har 94% mer sjanse for å bli delt
  • Tweets med lenker har 64% mer sjanse for å bli delt
  • Tweets med kun tekst har 30% sjanse for å bli delt
    (Marthinsen 2015)

 

Engasjer følgerene

De prøver å tilpasse innholdet til kanalen, men det blir ofte enveiskommunikasjon. De burde fokusere mer på dialog med følgerne. Dette kan føre til flere konverteringer eller nyttig informasjon de kan bruke for å tilfredsstille følgerne. Her savner jeg engasjerende poster med enkle spørsmål for å trigge målgruppen.

 

Retweeter også “konkurrentene”

Når det kommer til interessentene er det bra å se at UNICEF retweeter de allierte, som Redd Barna. De engasjerer seg i sakene til rammesetterne ved å sette agenda og ta opp aktuelle samfunnsdebatter. Tilførerne blir også ivaretatt ved at de viser de frem i noen tilfeller, men her kunne de fått frem tilførerne på en enda tydeligere måte og litt oftere. Ad hoc-interessentene engasjeres på samme måte som på Facebook ved at de tvitrer aktuelle saker.


 

Instagram – @unicefnorge

Skjermbilde 2015-04-29 kl. 22.48.53

Slik bruker Norge Instagram:

  • 1 275 000 har profil (31,6%)
  • 1 258 000 er brukere (31,1%)
  • 60% bruker Instagram daglig
  • Ni av ti kvinnelige brukere under 30 år sjekker Instagram flere ganger om dagen
  • 25% av Norges befolkning bruker Instagram ukentlig eller oftere
  • Det er flest brukere i aldersgruppen 18-29 år (51% menn, 75% kvinner)
  • Nest mest i aldersgruppen 30-39 år (41% menn, 45% kvinner)

Med andre ord er Instragam en kanal hvor man treffer en forholdsvis lav aldersgruppe, og flest kvinner. Dette burde UNICEF utnytte. Selv om flere av brukerne er yngre enn UNICEFs målgruppe, er det et bra sted å treffe de mellom 25 og 39 år. Det kan også være en bra måte for UNICEF å teste om de klarer å engasjere de under 25, for så å utvide målgruppen.

Profilen deres har 1491 følgere, et ganske ok antall i forhold til mange andre organisasjoner. Innleggene deres får pluss minus 45 likerklikk. Det er ingen som kommenterer postene deres, untenom noen få unntak. UNICEF har derfor forbedringspotensiale i denne kanalen. Både når det gjelder å engasjere i postene de legger ut, men også å få flere følgere.

 

Slik bruker UNICEF Instagram

Måten UNICEF bruker sin Instagram-konto på er å publisere meningsfulle bilder med lengre tekster. Tekstene er interessante og relevant til bildet, noen av innleggene har også bra call to action, mens andre er mer informative. UNICEFs innlegg med lengre tekster får ikke like mange likes som de uten. Det er ikke så vanlig med lange tekster på Instagram, noe som kan gjøre at følgerne scroller forbi bildene uten å få med seg budskapet. For den eldre delen av målgruppen hadde dette kanskje passet bra, men siden majoriteten av brukerne på Instagram er forholdvis unge, burde innholdet vært tilpasset de. Det kunne vært en ide og ha korte og konkrete tekster, med en god call to action i blant.

 

Engasjer interessentene

Det ligger bilder ute av, og som er rettet mot tilførerene, ad hoc-interessenter, rammesetterne, mottakerne og de allierte. Generelt sett, ser det ut som UNICEF har god kontroll på interessentene sine i sosiale medier, men det er sikkert noen som føler de blir glemt. Det kan UNICEF gjøre noe med ved å se på hvem som får minst oppmerksomhet. Engasjer de ved å spørre, de hjelper helt sikkert til. Dette skaper en vinn-vinn-situasjon for begge parter. Interessentene blir fornøyd og UNICEF får den støtten de trenger.

 

Jab, Jab, Jab, Right Hook-strategi

En strategi UNICEF kan bruke er Give, Give, Give and Then Ask, som det ser ut som de bruker til en viss grad på Facebook og Twitter (Vaynerchuk 2013). Istedenfor å be om støtte i hver post kan det være lurt å gi brukerne det de ønsker før man kliner til med et selgende innlegg som fører til konverteringer. Som bruker ønsker man å få noe igjen for å følge, man ønsker ikke å se selgende annonser i hvert innlegg.

Et bilde på Instagram-kontoen er publisert tre ganger. Det er ikke lurt, da man kan miste følgere fordi de opplever det som spam. Jeg ser også at noen av innleggene er helt like som på Facebbok, de burde tilpasses de ulike kanalene for å få best effekt.

 

Hva gjør Instagram til en unik kanal?

Instagram er en inspirasjonskilde, kall det gjerne et interesseområde for brukerne. Det er en stor hashtag kultur på kanalen. Klarer UNICEF å finne de rette hashtaggene å bruke, kan det bidra til flere følgere og interessenter (Marthinsen 2015). De må bare passe på å ikke bruke for mange, da blir det seende desperat ut. Til nå har det vært lite bruk av hashtags på UNICEFS-innlegg, det må gjøres noe med. Det samme gjelder å tagge mennesker.

Appen har flere filtere og andre bilderedigeringsmuligheter som er enkle å ta i bruk. UNICEF burde benytte seg av dette. Dårlige bilder kan fort bli seende veldig bra ut om verktøyene brukes riktig. Det er viktig, for det er det som er unikt med kanalen. Budskapet formidles visuelt gjennom bilder (og noen ganger film), teksten kommer ikke like godt frem. UNICEFs innlegg har lange tekster i innleggene sine, bildet burde være hovedfokuset. Det må være så bra at følgerne har en grunn til å stoppe opp på akkurat ditt bilde (Marthinsen 2015).

Kanalen gjør at avsenderen treffer mottakerne på et personlig plan. Det burde utnyttes ved å fortelle historier med et enkelt budskap. Bildene burde være fargerike, overraskende (Marthinsen 2015).

Instagram er også et fint sted å kjøre konkurranser under ulike hastags, det burde absolutt utnyttes! Jeg kan ikke se at UNICEF har gjort det tidligere.

Enveiskommunikasjon i denne kanalen går helt fint da kommentarer ikke fungerer på samme måte i forhold til andre kanaler. Det er heller ikke store rom for å engasjere med spørsmål og ha en dialog med kunden på samme måte som på Twitter og Facebook, her må nesten suksessen måles i likes og følgere. Det er nemlig ikke mulig å linke til nettsteder i innlegg man poster, det er det derimot i bioen. Her har UNICEF lagt til link til nettsiden, det hadde vært bedre å ha en call to action med link til en unik Instagram-landingsside.

 

Tilpass innhold

Siden UNICEF treffer den yngste delen av målgruppen sin på Instagram, burde innholdet være tilpasset de, noe jeg syns UNICEF klarer ganske bra. Det er flere bilder rettet mot de yngre, i tillegg til at noen av bildene med tekst ikke er selgende. Dette tror jeg er viktig for følgerne. Et godt eksempel er bildene de har postet av Norwegian. Mine råd for innlegg er:

  • unngå å publisere samme bilde flere ganger
  • varier på innholdet
  • engasjer følgerne med sprøsmål og bruk call to action
  • bruk hashtags
  • ikke skriv for lange tekster som alltid har som hensikt å selge
  • gi brukerne det de vil ha først, så be om støtte
  • (og viktigst av alt) tilpass innholdet til kanalen

I tillegg er det viktig å tenke på hvordan man skal kommunisere i akkurat denne kanalen. Bruk den på riktig måte.

 


 

Snapchat-konto må etableres

snapchat-app-390x285
Bilde hentet fra: www.techariot.com

UNICEF er ikke på Snapchat, det er en kanal de burde vurdere – Røde Kors er der allerede. Flere tror man bare når unge på Snapchat, men Ipsos MMIs tall sier noe annet:

  • 1 457 000 har profil (36,1%)
  • 1 457 000 er brukere (36,1%)
  • 68% av brukerne bruker Snapchat daglig
  • 38% av brukerne har begynt med Snapchat de siste 12 månedene
  • 25% av nordmenn over 18 år bruker Snapchat daglig
  • Den største aldergruppen er 18-29 år (72% menn, 84% kvinner)
  • Den neste største aldersgruppen er 30-39 år (48% menn, 55% kvinner)

Her er det potensiale til å nå mange. Hvertfall med tanke på at tallene øker og har økt den siste tiden. Flere bedrifter prøver ut kanalen og lykkes. UNICEF burde være en av dem!

 

Hva gjør Snapchat til en unik kanal?

Kanalen gir en unik mulighet til å vise hvordan UNICEF jobber på innsiden. Som Thomas Moen sa i forelesning: Snapchats avsendere har en enorm påvirkningskraft, Mottakerene retter all oppmerksomhet mot budskapet i de få sekundene man får – en fantastisk kanal å drive markedsføring på. Det er ingen støy i form av reklame eller andre poster mens man spiller av innleggene – kun full fokus på ditt brand.

Det visuelle med Snapchat gjør at det er en lavere terskel for kommunikasjon. Det oppleves ikke som spam og treffer mottakerne på en personlig måte. Det fanger øyeblikket raskt og enkelt i forhold til de andre kanalene (Marthinsen 2015). Her kan UNICEF vise den ubehandlede sannheten fra innsiden. Gir UNICEF de rette menneskene i organisasjonen tilgang til kontoen, kan de formidle variert og interessant innhold som engasjerer.

 


 

Vær kanalunik

Jeg tror det aller viktigste for UNICEF er å være kanalunike. Klarer de å utnytte hver kanal for det den er verdt når de langt! Sett agenda i postene, vær varierte og ha toveiskommunikasjon med følgerene. Post riktig innlegg på riktig kanal på riktig måte.

 

Hvordan syns du UNICEF klarer å nå sin målgruppe gjennom sosiale medier? Skriv din kommentar nederst i innlegget.

 

Les også bloggposten om min drømmejobb: Meg som digital markedsfører

Dette blogginnlegget er basert på en oppgave vi fikk på Markedshøyskolen. Da jeg ikke har statistiske tall eller oversikt over strategien UNICEF har i sosiale medier, tar jeg forbehold om at dette kun er et syn fra mitt ståsted. 

Kilder:

13 Comments for “Treffer UNICEF målgruppen sin i sosiale medier?”

says:

Her synes jeg du er godt i gang, og det er elementer her å bygge videre på. En stor del av det jeg er på jakt etter i denne delen av oppgaven er tematikk vi ikke har vært igjennom ennå – derfor synes jeg dette fungerer mer som en innledende kladd – som du må jobbe mer med etterhvert som i går igjennom disse tingene i timene. I denne oppgaven skal dere både se på hva er det faktisk virksomheten bruker sosiale medier til det være seg bruk av sosiale medier til eks kundedialog, agendasetting, samfunnskommunikasjon osv. Dere skal også identifisere andre områder der det potensiale i sosial mediebruk og hvorfor. Det er også en forventning til at besvarelsen skal inkludere noe om betydningen av strategiske forankring. Dette er du jo innom innledningsvis, men det blir for stikkordsmessig (men fungerer fint som en foreløpig huskeliste) Denne delen av besvarelsen skal også omhandle kanalene virksomheten i dag er tilstede i og i hvilken grad kanalenes egenart utnyttes i daglig bruk. Dette er en viktig del av oppgaven – det jeg ser etter her er nettopp det at dere viser at dere forstår at kanalene er unike og betydningen av å være kanalunik. Du er inne på deler av det, men dette er ting vi skal snakke mye mer om på mandag 😉

says:

Liker at du gir meg konkrete tilbakemeldinger, Cecilie 🙂 Dette tar jeg med meg videre! Gleder meg til forelesning for å lære mer om dette og forbedre innlegget mitt ytterligere. Flere av tingene du påpeker ser jeg muligheten til å gjøre noe med, takk 🙂

Jeanette Haugen

says:

Veldig ryddig og god analyse av UNICEF! Du klarer å engasjerer meg igjennom hele innlegget, bra jobbet, du er flink 🙂

Har brukt ditt innlegg som en pekepinn for hvordan jeg har satt opp min egen, så håper det går greit at jeg linker til deg!

says:

Veldig bra innlegg! Sosiale medier er et område hvor jeg ikke har så stor kjennskap til hvordan UNICEF operer, så veldig interressant å lese om dette! Du klarer å holde på meg som leser gjennom hele innlegget, og dette gjør du spesielt gjennom å kombinere tekst og punktmerking 🙂

Espen Olsen

says:

Tar av meg hatten! Du viser utrolig god kunnskap og evne til å reflektere og analysere. Jeg har aldri tenkt over hvordan hjelpeorganisasjoner også trenger digital markedsføring, ikke bare digital kommunikasjon. Takk for det!

says:

Grundig og engasjert analyse. Du har gode konkrete tips Unicef burde, og kanskje allerede har tatt til seg og kan jobbe med videre. Interessant at en så stor organisasjon har såpass mye å gå på i sosiale medier. Selv synes jeg de er flinke på tradisjonell markedsføring og mener de treffer målgruppen godt med deres budskap. Så blir det spennende å se om de ved hjelp av deg klarer å utvikle seg i sosiale medier 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *